Svensk ordbok 2009, webbversion
bita sig fas
´
t
verb
bet bitit
,
pres.
biter
bit·er
●
genom bitande hålla sig fast
Noll
○
ofta bildligt
gerillan bet sig fast i bergstrakterna
bita sig fast (i/vid ngn/ngt)
sedan 1845
Subst.:
vbid1-119753
fastbitande